Vindkraft

Før ble vindmøller brukt til maling av korn, men i dag blir mange vindmøller brukt til å produsere elektrisk energi. Vind er luft som er i bevegelse, og bevegelsen skyldes at lufta beveger seg fra steder med større lufttrykk mot steder med lavere lufttrykk. Når det oppstår temperaturforskjeller når sola varmer opp jordkloden, dannes det vind. Landjorda varmes for eksempel opp mye raskere enn vannet i havet, og siden varm luft er lettere enn kald luft, stiger den varme lufta over land høyt til værs. Lufttrykket over land blir da lavere, og kald luft fra havet presses inn over land, slik oppstår vind. 

Vind blir til strøm når vinden dreier rotorbladene på vindmøllen rundt, denne rotasjonen føres over til en generator, som lager strøm. Hvor mye energi som overføres til rotoren kommer an på hastigheten på vinden og rotorbladene. Vindmøllene kan svinge etter vindretningen, rotorbladene kan dreies slik at vinkelen deres i forhold til vinden kan varieres. I svak vind er det en fordel at vinkelen er stor, for å kunne hente mest mulig energi fra vinden. I kraftigere vind kan vinkelen reduseres, slik at propellen går raskere rundt og mer energi kan hentes fra vinden. For at en vindmølle skal produsere strøm, må vindhastigheten være mellom 4 m/s og 25 m/s. På verdensbasis er det mulig å etablere nok vindmølleparker til å dekke hele jordas energibehov.

I Norge har vi få vindmølleparker selv om vi har gode forhold til å utnytte vindkraft. Det skyldes at vi har lett tilgang til billig vannkraft. Det er også usikkert hvor lenge møllene varer, men det jobbes kontinuerlig med å utvikle vindmølleteknologien. I framtiden kan vindkraft bli et godt tilskudd til vannkraft. Mye vind, kan gjøre at vi kan spare på vannet i vannmagasinene. 

Video om vindkraft fra Statkraft.no.